Syria:
I juli 2011 brøt det ut full borgerkrig i Syria. Inspirert av den arabiske våren, krevde befolkningen demokratiske valg og diktatoren Bashar al-Assads avgang. Men det fredelige, folkelige opprøret utviklet seg snart til å bli blodig. Assad-regimet gikk til angrep mot sitt eget folk med flybombinger mot sivile, giftgass og henrettelser. Siden den gang har landet eksplodert i sekterisk vold. Mens Assads regjering bomber sivilbefolkningen, gjorde den terrororganisasjonen IS enorme fremskritt på kort tid i 2014. Et selverklært islamsk kalifat ble opprettet, et terrorregime der sivilbefolkningen fanget i de erobrede områdene, er blitt utsatt for massemord og voldtekter. Kvinner under IS holdes som sexslaver.
Den over fire år lange borgerkrigen har kostet minst 230.000 mennesker livet. 7,6 millioner syrere er internt fordrevne. Over fire millioner mennesker er drevet på flukt ut av Syria. To millioner av disse er barn.  (VG)

Hvorfor har syriske flyktninger så mye penger?
(Jeg tillater meg å dele dette blogginnlegget fra CasaKaos som forklarer hvorfor noen syriske flyktninger har så mye penger.)
Lykkejegere, ropes det om. Det er ikke synd på de flyktningene som kommer seg helt opp hit til oss. Det er kun de med penger som kommer hit. Og de er bare lykkejegere. De har iPhone og fine klær. De har det egentlig bra, men vil ha det enda bedre.

Hvorfor har mange av de syriske flyktningene penger?
Fordi før krigen brøt ut i Syria, var store deler av landet rimelig velfungerende. Mange hadde gode jobber, bodde i gode hus, hadde fine klær og grei økonomi. Akkurat som deg og meg. Folk levde sine liv med jobb, skole, lekser, middag, venner, tv og iPhone.

Så ble det borgerkrig. Og med krigen fulgte bombing, voldtekter, tortur, lemlesting og drap.

Folk fikk husene sine bombet sønder og sammen. Folk mistet familiemedlemmene sine. Folk mistet sine barn, sine ektefeller, sine foreldre.

Folk flyktet.
Noen av flyktningene var fattige og vanskeligstilte. Andre hadde grei økonomi.
Noen av flyktningene har klart å komme helt opp hit til oss. Noen av dem har klart det nettopp fordi de hadde greit med penger i Syria.

Betyr det at vi ikke skal ta imot dem?
Selv om disse menneskene har penger og ressurser, er de like redd for sitt liv, for sine barn og for sin familie som de som ikke har penger.

Si at det bryter ut krig her i Norge. Og du og jeg må flykte nedover Europa. Tenk at huset ditt bombes, familien din blir splittet og livet ditt blir snudd fullstendig på hodet. Du vet at hvis du blir igjen i Norge, vil du dø. Dine barn vil også dø.

Du har både penger, fine klær og iPhone. Tenk om landene du søker tilflukt hos, spytter deg i trynet og ber deg dra tilbake til Norge for du har tydeligvis flust av penger og er bare en lykkejeger.

Jeg syns egentlig det er litt rart at så mange klager over at noen av flyktningene er ressurssterke. Hva med i stedet å snu det på hodet, og tenke at de kan bli en stor ressurs for landet vårt.

Er det sånn at dere som klager over lykkejegerne, bare vil ta imot fattige og uføre flyktninger? For jeg har ikke akkurat fått inntrykk av det heller.

Det viktigste for meg at de som kommer hit oppriktig trenger vår beskyttelse. At de har blitt jaget på flukt av en grusom krig. Det spiller ikke så stor rolle for meg hvilket liv de levde i Syria før de dro.

De som kommer hit til Norge er heldige. Det er det ingen tvil om. Men ikke bruk det mot dem. Det er lov å være velfungerende.

—————————————————-
En av kommentarene som forklarer dette ytterligere:

«En av grunnene til at mange av dem har mobiltelefoner (og da i særdeleshet smart-telefoner) har ingenting med at de hverken er velstående eller rike å gjøre, det er rett og slett fordi det er en livline på reisen opp igjennom Europa. Med en smart-telefon har de tilgang til facebook (som er fullstappet med lukkede grupper hvor flyktningene orienterer hverandre om hvilke grenser er åpne, hvor er det kontroll, hvor kan man sove, hvem befinner seg hvor og så videre og så videre. De har tilgang til google maps, google translate, de kan kjøpe billetter og overføre penger, de kan ringe familie og fortelle hvor de er på vei, og når de ankommer. Disse telefonene er uvurderlige i den situasjonen de er i. Hvis jeg måtte flykte hals over hodet og kun kunne grafse med meg mer eller mindre det jeg hadde innen rekkevidde, hadde mobiltelefonen helt klart vært et førstevalg. Den er hele livet for de fleste av oss, også for flyktninger.

En annen ting er at mange kommenterer at det ofte kun er unge menn som kommer. Hvilket i og for seg også er riktig, og grunnen til dette er at de er bedre rustet til en slik flukt enn hva unge kvinner og barn eller eldre er. Hvilket leder oss videre til neste punkt, hvorfor kommer de hele veien hit til nord-Europa? Og hvorfor vil de helst ikke være i Norge eller Danmark? Enkelt, søker man asyl i Danmark tar det minimum 12 til 16 måneder før man kan søke om familiegjenforening. Noe av det samme i Norge, men i Sverige kan man søke umiddelbart. Derfor kommer unge friske menn til Sverige for å søke asyl – de klarer turen hurtig og effektivt – og kan dermed søke om å familien opp til seg så godt som med det samme. Hvilket er bedre for både de unge mennene OG deres familier.

Nå kommer det selvfølgelig også familier, og de er som regel i en slik situasjon at de ikke har noe valg. De har ingenting og er nødt til å flykte sammen.

«Jammen, hvorfor blir de ikke i Tyrkia da?» spør mange. «De er jo trygge der». Joda, de er det, men hvis man selv bodde i f.eks Oslo og det brøt ut krig med Sverige, hvor ville man da selv flykte? Til Danmark hvor man kunne bo i en leir sammen med 1,5 millioner andre, innelukket på et begrenset område uten mulighet for hverken å jobbe, la barna komme i skole, eller på andre måter «komme seg videre i livet»? Eller ville man velge å kanskje komme seg noe lenger? Til et land hvor man ikke behøvde å bare gå på tomgang, men faktisk kunne bidra, jobbe og leve et så naturlig liv som mulig? Jeg vet i hvertfall hva jeg hadde valgt.

Hvor vet jeg så dette fra? Enkelt – jeg har snakket med dem. Stilt dem spørsmålene og fått ærlige svar. Selvfølgelig finnes det nok lykkejegere blant dem, men de tror jeg faktisk er i fåtall …»

Reklamer

Guds klare ord?

Posted: 10/09/2015 in Filosofi

Dr. Laura Schlesinger er en kjent radioperson i USA som gir råd til de som ringer inn. For noen år siden svarte hun en av innringerne, med henvisning til 3. Mosebok 18:22, at homoseksualitet er en vederstyggelighet, og kan under ingen omstendighet tolereres. Etter denne uttalelsen trykte en avis i USA et åpent brev til Dr. Laura, ført i pennen av amerikansk statsborger, hvis navn er ukjent:

”Kjære Dr. Laura
Takk for at du gjør så mye for å lære folk opp i Guds bud. Jeg har lært mye av deg, og jeg prøver å dele disse kunnskapene med så mange jeg kan. Dersom noen for eksempel prøver å forsvare homoseksualitet, så minner jeg dem bare om 3. Mosebok 18:22 der det står klart og tydelig at homoseksualitet er en vederstyggelighet. Så er ikke det mer å snakke om. Men nå trenger jeg noen gode råd fra deg om hvordan jeg skal leve etter Guds bud.

1. Jeg ønsker å selge min datter som slave, som man kan gjøre ifølge 2. Mosebok 21:7. Med det prisnivået vi har i dag, hva mener du er en rett pris?

2. Min onkel har en gård. Han synder mot 3. Mosebok 19:19 fordi han planter to ulike avlinger på samme jorde. Kona er ikke noe bedre fordi hun går med klær som er lagd av to ulike stofftyper (blanding av bomull og polyester). Han har også den uvanen at han banner mye. Er det virkelig nødvendig at vi samler hele byen bare for å steine dem, ifølge 3. Mosebok 24:10-16? Er det ikke like greit å brenne dem til døde i et familieselskap, slik vi skal gjøre med mennesker som ligger med sine slektninger, ifølge 3. Mosebok 20:11-12?

3. Jeg har en nabo som stadig arbeider på sabbaten. Ifølge 2. Mosebok 35:2 skal han drepes. Er jeg moralsk ansvarlig for å gjøre dette selv?

4. De fleste av vennene mine går til frisøren. De klipper håret på sidene og tar skjegget i kantene. Dette er tydelig en synd ifølge 3. Mosebok 19:27. Hvordan bør de straffes?

5. I 3. Mosebok 25:44 står det klart at jeg kan eie både mannlige og kvinnelige slaver så lenge de er kjøpt fra et naboland. En venn av meg sier at dette gjelder bare for Meksikanere, og ikke Canadiere. Jeg spør deg rett ut: Kan jeg eie Canadiere?

6. Hver gang jeg brenner en okse i hagen som offer til Herren, vet jeg at dette gir en duft som behager Herren, ifølge 3. Mosebok 1:9. Men problemet er naboene. De protesterer mot lukten. Hva skal jeg gjøre?

7. En slektning av meg mener at selv om det er en vederstyggelighet å spise svinekjøtt. (3. Mosebok 11:7-8), så er homoseksualitet verre. Jeg er uenig. Hvem av oss har rett?

8. I 3. Mosebok 21:18-20 står det klart at jeg ikke må nærme meg Guds alter dersom jeg har en skavank eller lyte. Jeg må innrømme at jeg halter litt på høyrefoten, og samtidig er litt nærsynt og må bruke briller. Må både mitt ganglag og syn være perfekt, eller er det litt slingringsmonn her?

9. Det er ei smellvakker jente i nabolaget der jeg bor. Jeg tenker ofte på henne og har lyst til ….., ja du forstår sikkert hva jeg mener. Nå er jeg litt redd for å havne i helvete. Men synes det er litt drastisk, bare fordi jeg har fantasert om denne jenta, å rive ut høyre øyet mitt for å unngå helvete. (Matteus Evangelium 5:28-30). Hva bør jeg gjøre? Jeg klarer ikke å slutte å tenke på henne, og har ikke lyst å bli blind på ene øye!

Jeg vet du har gått i dybden på denne type problemstillinger, så jeg er sikker på at du kan hjelpe meg. Takk for at du stadig minner oss på at Guds ord er evig og uforanderlig».

Med hilsen en trofast disippel og tilbedende fan”.

Vikingmat

Posted: 11/04/2015 in Filosofi

Hva er vikingmat og hvorfor er dette bra mat?

Det har versert endel påstander i det siste, og det som blir diskutert er om vegan/vegatarmat er sunnere enn mat med kjøtt og meieriprodukter. Noen forskere har sett klare sammenhenger mellom god helse og folk som ikke spiser kjøtt /fisk/meieriprodukter. Idet de skal slå fast at dette er sunnere, møter de kritikk på bakgrunn av mennesker som lever i visse stammesamfunn som spiser kosthold kun basert på kjøtt/meieriprodukter og som ikke pådrar seg hverken kreft eller hjerte/karsykdommer. Forskerne klør seg i rompa, og skjønner ikke dette. Hvordan kan amerikanere bli så syke av dietter basert på kjøtt når mennesker i andre stammer lever superfriske på samme type mat? Svaret på dette er at kjøtt i stammesamfunn og kjøtt i industrialiserte land er langt ifra det samme. I stammesamfunn går dyrene fritt og spiser og gresser det de ønsker. De går ute hele døgnet og kan bevege seg fritt. De får ingen sprøytemidler, hormoner, antibiotika i foret. De blir heller ikke foret opp på genmodifisert mat (som skal tåle sprøytemidler) og heller ikke drikker de vann tilsatt fluor. Spiser man derimot industrialisert kjøtt, så får du i deg så mye mer enn kjøttet. Du får i deg de samme giftstoffene som dyrene. I tillegg så tilberedes maten på enkle bål i stammesamfunn, mens de kokes/stekes ihjel på giftig teflonpanner i industriland. Teflon avgif giftstoffer  ved mye lavere temperatur enn tidligere antatt. Ikke nok med det, men vi får i oss så uendelig mye mer giftstoffer enn folk i stammesamfunn. La meg liste opp: kvikksølv (fra amalgamfyllinger, vaksiner, fisk), fluorforbindelser (fra tannkrem, klær, teflon, leketøy), aluminium (fra deodoranter, vaksiner, gryter/panner).

«Vikingmat» kaller jeg det som optimalt gir god helse. Vikingmat er både kjøtt/meieriprodukter, fisk, egg, korn, frukt og grønnsaker dyrket, sanket og tilberedt på en giftfri måte. Tenk deg at du er viking. Du går på jakt eller fisketur, kommer hjem og steker dette over et bål. Du har en liten grønnsakshage hvor du dyrker egne grønnsaker/korn/frukt som du steller daglig og som aldri ser snurten av hverken sprøytemidler eller andre giftstoffer. Du har geiter som gir deg melk og ost. Melka blir hverken homogenisert (= fettmolekylene blir pisket så hardt at melka ikke skiller seg, noe som gjør at mer fett tas opp i kroppen) eller pasteurisert (=varmet opp så alle mikronæringstoffer dør).  Kjøttet saltes av naturlig havsalt som inneholder en drøss av viktige mineraler. Du spiser naturlig og kroppen din er ren for giftstoffer. Derfor slipper du unna sykdom og plager og du slipper å ta medisiner som kan være skadelige i seg selv. Du bruker tekstiler som kommer direkte fra naturen (skinn, bomull, lin). Klærne er rene og inneholder ikke noe form for fluorforbindelser . Du har ikke noe stress i livet ditt, annet enn å passe på at du ikke ramler ned fjell, skader deg eller faller i vannet og drukner. Du lever hver dag med ro og har god tid. Immunforsvaret ditt støttes optimalt, og du lever med overskudd. Dette er et liv som minner veldig på livet til mennesker i stammesamfunn. De lever direkte fra naturen.

Kjerringråd som funker

Posted: 05/03/2015 in Filosofi

Disse rådene har jeg selv testet ut, og de virker 🙂

1. Hvis du er solbrent: Ta en fersk tomat og kutt den opp i skiver. Stryk skivene utover huden slik at huden blir dekket av tomatsaften. Dette vil lindre veldig, lage et ekstra «hudlag» som beskytter mot ytterligere sol, samt gjøre at huden helbredes raskere. Dette er i mine øyne mye mer effektivt enn after-sun, yoghurt etc.

2. Hvis du har generelle smerter: Seljebark inneholder salicylater som er grunnlaget for dispril/aspirin (acetylsalicylsyre), og er dermed smertehemmende. Du kan bruke både frisk eller tørket seljebark, men du må ha mer hvis den er frisk. Hell vann i en gryte og putt barken oppi. La dette koke i 10 minutter. Jo mer vann du koker ut, jo sterkere blir den.

3. Hvis du er kvalm: Kok opp en kopp vann, ha i ingefærskiver, la det trekke noen minutter og drikk. Noen mener salvie-te er enda mer potent enn ingefærskiver.

4. Hvis du har smerter som migrene, hodepine, bihulebetennelse: Chilipepper selges som nesespray og har en stor effekt på den ansiktsnerven som bidrar til disse smertene. Ausanil og Capsinol er navnene på to produsenter av denne sprayen.

640px-Mink_-_Ystad_2011«Mink – Ystad 2011» av Foto: Jonn LeffmannEget verk. Lisensiert under CC BY 3.0 via Wikimedia Commons.
I kjølvannet av at NRKs Brennpunkt viste Pels-dokumentaren på tirsdag har det vært store debatter ang. om denne næringen bør legges ned for godt. I dokumentaren, hvor det hadde blitt filmet med skjult kamera gjennom 2 år, fikk man se mye stygt. Det var mink med store åpne sår, mink som spiste på annen levende mink, håndtering av mink som bryter dyrevernloven, mangel på tilsyn, mink som lå døde i buret, mink som ble strupet og kvalt for å «være i ro» mens insaminering foregitt, mink som hysterisk løp frem og tilbake i det trange buret pga stress etc. I tillegg fikk vi innsyn i hvordan «minkbøndene» førte Mattilsynet bak lyset ved å jukse med papirene og tilsynet. Disse er flere enn nok grunner til å forby denne næringen. Men, kanskje er likevel den mest åpenbare grunnen til å forby dette er at mink i fangenskap i seg selv er dyremishandling?

Mink hører ikke naturlig til i Norge. Den har blitt innført for å brukes til oppdrett. Minken er nattaktiv og lever i ensomhet utenom paringstiden. Hannmink er spesielt territorial ovenfor mink av samme kjønn. De markerer sitt territorium med et musksekret fra analkjertlen. Minker er dyktige svømmere og gode klatrere. Hiet plasseres gjerne ved bredden av elver og vann. Slik lever mink i naturen. De har altså stort behov for å bevege seg, svømme og klatre. Ingen av disse naturlige behovene blir dekket ved å plassere mink i bur. Minken blir ekstremt stresset av å ikke kunne få bruke sine naturlige evner og behov. Når minken ikke får beveget seg, danner kroppen ikke de stressminkende hormonene som trengs for å få et godt liv. Og når de i tillegg blir plassert tett i tett med annen mink, er dette en stor belastning for minken. Dette er den viktigste grunnen til at mink aldri bør være i bur.

Alle mennesker har en eller annen gang opplevd å være redd. Det er en vond følelse, og den kan sette deg ut av spill.  Det er vanskelig å skrive generelt om angst, fordi alt er avhengig av hvorfor/hvordan den oppstod og hvordan den virker på hver enkelt.

Kroppens respons på frykt
Når du står ovenfor en skummel situasjon, går det signaler fra korppen din om at hodet ditt skal sende ut stresshormoner. Det er det sympatiske nervesystemet som mobiliserer til dette. Det høres ikke så sympatisk ut, men «sympatien i det» ligger i at du skal ha større sjanse til å overleve en fare, f.eks ved at du løper fra det som er skremmende, eller at du går til angrep mot det som truer deg. Etter faren er over slår det parasympatiske (beroligende) nervesystemet inn, og du kjenner at kroppen hviler igjen. Det finnes mange grunner til at man opplever frykt og angst/depresjon. Det kan oppstå pga situasjonsbetingede farer utenfor kroppen, f.eks når du står overfor vanskelige situasjoner der du føler deg maktesløs. Dette kan være mye forskjellig, som f.eks en voldtekt, drapstrussel, ran, overfall, mobbing, mishandling, vanskjøtsel, blir hjelpesløst forlatt, ikke blir hørt eller trodd, blir presset. Men det kan også komme av forgiftninger eller bivirkninger av medisiner (anti-depressiva, angstmedisin, sovemedisin etc.)

Panikk og post-traumatisk stress
En farlig situasjon, vil føre til en kraftig utskillelse av stresshormoner (adrenalin, kortison). Man regner at kroppen responderer på dette på fire forskjellige måter:

    • fight (angrip faren)
    • flight (løp fra faren)
    • freeze (stå helt stille, så skjer det kanskje ikke noe)
    • fawn (flatlegg deg, så «angriperen» ikke ser deg/opplever deg som en trussel)

De to siste responsene, brukes kroppen når de to først ikke kan benyttes:
Freeze – du stivner fordi du ikke kan angripe faren du står overfor (fordi den er for stor for deg, eller at du er trengt oppi et hjørne og har ingen utvei).
Fawn – du er så redd at du flatlegger/ydmyker deg i frykt for konsekvensene som kommer når «angriperen» har all makt over deg. De siste er de verste fryktresponsene, fordi du i disse tilfellene
ikke har sjans til å kontrollere noe selv. Slike fryktresponser setter seg gjerne fast som traumer. Kan man løpe fra det skumle, eller slå tilbake i en slåsskamp, så er dette med på å gjøre deg mindre maktesløs. Å angripe eller løpe fra faren er en «ventil» kroppen bruker til å forsvare seg. De to siste responsene har ikke noen «ventiler».

En situasjon som fører til «freeze response» er f.eks der man har voldelige foreldre eller foreldre som truer og skremmer deg. Du var kanskje for liten til å sette deg til motverge og ikke hadde du sjans til å løpe fra situasjonen. Fawn-response er en fullstendig

En av de overlevende etter Utøya-hendelsen har fortalt at hun ikke takler å høre glass som blir knust, for da går sentralnervesystemet hennes «amok» og hodet sender ut så mye stresshormoner at hun får panikk. Kroppen husker at hun lå inni et av rommene på Utøya og var livredd for at vinduet skulle knuses, for da visste hun at gjerningsmannen kom til å drepe henne.
Derfor oppleves situasjonen enda mer truende. Når kroppen ikke klarer å normalisere seg etter at situasjonen er over og du egentlig er trygg, vil du ofte oppleve at situasjonen har blitt traumatisk, og du kan oppleve ‘triggere’ i ettertid som kan sette kroppen inn i så mye angst som du opplevde da du var i situasjonen. Dette fører til en post-traumatisk stresslidelse.Slike post-traumatiske stressresponser er vanskelige å leve med, fordi dette er automatiske responser som kroppen setter igang av seg selv, de oppstår spontant og du har minimalt sjanse for å stoppe dem.

Nervøsitet
Nervøsitet er når man føler en uro i kroppen fordi noe er skummelt, f.eks kan det være når man skal ha eksamen og er redd for å stryke. Ofte kan en slik nervøsitet komme av at samfunnet, foreldre, lærere har skapt store forventningene til deg. Du har kanskje blitt innbilt at eksamen du skal opp til, betyr liv eller død for deg. Noen presterer bedre om de er litt nervøse. Jeg selv presterer best når jeg er trygg og liker det jeg holder på med. Husk at det å stryke i et fag er ikke verdens undergang, selv om verden prøver å fortelle deg det.

Fobier
Fobier er når man er redd for en helt spesiell ting. Dette kan f.eks være frykt for slanger, frykt for å fly, frykt for å tale i store forsamlinger, frykt for sosiale sammenhenger. Veldig mange mennesker har sosial fobi, og for noen er det invalidiserende. Sosial fobi kan gjerne føre til at det drikkes store mengder alkohol i sosiale sammenhenger. Fobier kan oppstå hvis du har blitt skremt som barn («huggorm er farlige» etc). Når man er barn har man et enormt kreativt hode og man klarer ikke å skille mellom hvor farlig ting er. Man vet bare at de er farlige. Ofte arver man fobier av foreldrene. Hvis du har en mor som er redd for edderkopper, er det større sjanse for at du selv utvikler en fobi for dette.

Angst/panikk i forbindelse med avgiftning
Helsepersonell har ikke tatt nok hensyn til de kroppslige reaksjonene som kan oppstå i en avgiftningsfase av medisiner/miljøgifter. Vi har hørt om narkomane som får abstinenser, men det finnes en stor undergruppe som kan slite med de samme abstinensproblemene etter bruk av medisiner. Beroligende medisiner, sovemedisiner, smertestillende og anti-depressiva kan gi så store problemer når man prøver å slutte med dem at man blir nevrotisk. Man prøver å temme angsten ved å bruke andre medisiner igjen. Det fører ofte til en vond sirkel, og flere har store problemer med å komme over denne kneika. I USA er det nå flere narkomane som bruker piller enn narkotika. Mange av dem rørte aldri narkotika tidligere, men de ble avhengig pga at de fikk medisiner etter f.eks operasjoner/ulykker. Kroppen vil alltid prøve å komme i balanse, og de enorme nedturene og svingningene kommer av at kroppen vil ha ut disse unaturlige stoffene som er i kroppen, og det tar tid for den å kompensere når medisinene er i omløp. Her forklares det hvorfor abstinensene oppstår.

Hva kan gjøre dagen bedre?
Når du opplever angst, er det flere ting som kan hjelpe. Det viktigste er at du selv kan føle på hvor grensene dine går. Angst stjeler krefter og i tillegg gjør mangel på søvn, dårlig søvn, mareritt etc at du er i underskudd på energi. Har du fullblåst panikk er kan det værevanskelig å gjøre noe som helst, fordi kroppen har gått i lås. Klarer du å tenke på at det som skjer er at kroppen prøver å gi slipp på noe? Klarer du å si dette til deg selv: «Ok, kom igjen. La disse følelsene komme. Jeg motsetter meg dem ikke. Jeg vet at det går over.»?
Av egne erfaringer vet jeg at dette er veldig skummelt og vanskelig. Midt i panikken er den største trusselen at det skal bli enda verre eller at det ikke går over. Men det gjør det. Hvis du klarer å la det komme, uten å holde igjen, så vil du med tiden kjenne at angsten også slipper taket. De fleste opplever at angsten blir svakere hvis man klarer å ikke motsette seg den. Når du er redd pga angst men ikke helt låst, kan kanskje dette hjelpe deg:

      • Vær god mot deg selv. Du er nå i en tid hvor du skal tenke på deg selv og ikke prøve å redde verden. Se om du kan få hjelp til praktiske oppgaver og gjør hverdagen så enkel som mulig. Legg lista lavt, for det er naturlig at energien din er på et minimum.
      • En god venn. Å si ifra til noen man stoler på, kan minske på angsten i kroppen. Det er viktig at denne vennen respekterer deg, og er der for deg uten å komme med «løsninger». Er man allerede i angstmodus, kan det være godt å ha noen hos deg, som holder deg i hånda. Ord som «jeg skal være her til dette er over» og «jeg passer på deg» kan ha stor effekt. En person som selv har hatt angst er ofte en god ressurs. Det samme er en person som er trygg, rolig og tilstede for deg, som kan bre roen sin over på deg. (Unngå mennesker som har ‘enkle’ løsninger på ting, som skal diskutere eller kommandere, bli sinte etc. Du vet hva jeg mener. :))
      • Skjerming: Hvis du har panikk kan du reagere dårlig på lyder, sterkt lys, lukter eller andre stimuli. Dette er fordi kroppen din allerede er overstimulert. Skjerm deg når du trenger det.
      • Meditasjon/musikk kan ha en beroligende effekt (se nederst). Det samme kan et varmt bad.
      • En psykolog kan gi deg hjelp ved at du kan få luftet ut vonde opplevelser. Å få snakket ut om hva du føler, hvilke triggere du har og kanskje få se ting fra et annet perspektiv, kan ha hjelp. (Hvis du føler at kjemien mellom deg og psykologen skurrer, så velg en annen i stedet for å fortsette. Noen psykologer vil ha kvikke resultater, men angst og fobier er noe som kan ta litt tid.
      • Beroligende klassisk massasje kan gjøre godt for en kropp med angst, hvis du er klar for det. Det er mange som har angst, som ikke klarer berøring.
      • Ta notater. Når du har angst, opplever du gjerne at hele kroppen og hodet er i full krig. Det er så mye støy at du ikke klarer å konsentrere deg. Skrekkbilder og tanker fyker gjennom hodet og du mister grepet på deg selv. Hvis du klarer å skrive og notere hva som skjer i kroppen og hodet ditt, er det en måte å sette ting på plass.
      • Klarer du å gå en tur, sitte i naturen eller ved sjøen, er det fint. Har du et sted du kan grave i jorda og holde på med planter, er det veldig bra. Alt som kan «jorde» deg er bra. Vær så god mot deg selv du kan i denne perioden. Vær gjerne egoistisk og tenk på deg selv mest. Si nei når du er for sliten.
      • Å fortelle om det. Mange folk har eller har hatt angst, men de færreste tør å være åpen om det. Klarer du likevel å være åpen om det til mennesker du stoler på, så vil du ofte møte en strøm av sympati. Mange har opplevd angst en eller flere ganger i løpet av livet.
      • Du kan, når du selv føler seg klar til det, dra tilbake til det stedet som skapte panikken og dermed «sette på plass» nervesystemet, slik at man lærer kroppen at det ikke er farlig lengre.
      • Unngå sosiale medier? Facebook og slike arenaer hvor 500 venner du egentlig ikke kjenner forteller deg alt mellom himmel og jord, kan være greit å unngå hvis du er overstimulert. Det er vanskelig å være sensitiv og samtidig skulle kunne sortere et virr-varr av informasjon. De færreste skriver om vanskelige ting på Facebook, og en følelse av at du sitter med angst og fortvilelse mens andre danser på roser, kan forsterke ensomhetsfølelsen. Du levde før Facebook ble til, og du går ikke glipp av noe ved å holde deg unna. Tro meg. DU er viktig nå. Og en håndfull gode venner.

Musikk/meditasjon:
Rolig musikk:
https://www.youtube.com/watch?v=eBsW9SxCcwg

Hvis lyden av regn gjør deg rolig, er denne fin:
https://www.youtube.com/watch?v=s_2FDRtFOAw

Tankestop – guidet meditasjon på dansk:
https://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=zzVfBNZbWbo#t=230

1980595_10153844794670282_831153573_n

Save

Save

Save

Save

discus-fish-1943755_1920.jpg

Foto: Bergadder@Pixabay.com

LOVEN SIER:

§ 14. Særskilte forbud
Det er forbudt å:
a) utøve vold mot dyr,
b) hensette dyr i hjelpeløs tilstand,
c) ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og
d) bruke levende dyr som fôr eller agn.

Videre:
I dyrevelferdsloven §2 er disse deffinisjoner om hva loven gjelder slik;
Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. Loven gjelder tilsvarende for utviklingsstadier av nevnte dyr dersom sanseapparatet tilsvarer utviklingsnivået hos levende dyr.

Kilder:
Lov om dyrevelferd
Virkeområde

Save