roses-1278642Noen har store problemer med å si ordentlig unnskyld når de har såret eller krenket noen. Det behøver ikke å være noe alvorlig overtramp, men noen ganger er det det, og det kan ofte være veldig vondt for dem som det går utover. I stedet for å be om unnskyldning, så kommer man gjerne med bortforklaringer og et desperat forsøk på å ikke tape ansikt. Man vil ikke vedkjenne seg den vonde følelsen av å ha krenket eller å ha gjort noe galt, men det å bortforklare i stedet får å be om unnskyldning gjør at problemene ikke forsvinner. Ofte fører det til lange diskusjoner og konflikter som tapper begge parter. Hendelsen oppløses gjerne langsomt ettersom tiden går, men følelsene hos begge parter svever fremdeles i universet som en uoppklart «klump». Grunnen til at de vonde følelsene blir liggende er at ingen forsoning har funnet sted.

Hva er det som gjør det så vanskelig å si unnskyld? Ofte kan det være en følelse av stress og frykt som oppstår når man vet at man har dummet seg ut. Man føler at man taper ansikt og i stedet for å tenke over hva som skjedde og ta innover seg at man har gjort noe dumt, så går man i forsvarsposisjon. Fra vi er små blir mange av oss opplært til at det er galt å gjøre feil, og hvis vi gjør det, så er det best å gjemme det, ved å bortforklare seg, slik ingen kan finne ut av det. Når man blir avslørt, oppstår det en konflikt inni oss – vi vet vi har gjort feil, vi vet også at det er også ‘feil’ å innrømme det – og i stedet for at noe løses raskt med forsoning, oppstår det en lang og tung diskusjon som ikke fører til noe godt.

Jeg leser av og til artikler i aviser ang. konflikter som har oppstått og hvor noen sier at de «beklager at vedkommende har opplevd det sånn». Noen ganger ligger det kanskje rett og slett en misforståelse til grunn, og da kan dette være en grei ting å si. Men veldig ofte, spesielt i det siste, har dette blitt brukt som en dum måte å beklage på, fordi det fratar ansvarsbyrden for den som burde si unnskyld, og samtidig hentydes det at det var offeret som gjorde en feil ved å ‘oppleve noe på en annen måte enn det som var tenkt’. Eksempel: På arbeidsplassen din opplever du at du blir stengt ute. Du blir ikke invitert på arrangementer der alle de andre blir invitert. Du velger å ta dette opp med sjefen, som svarer at hun «beklager at du opplever det sånn». Du blir frustrert, usikker og føler at du ikke blir hørt, fordi måten hun svarer deg på betyr faktisk at ingen har gjort noe galt. Det er deg det er noe galt med som ‘opplever det på feil måte’. Denne typen uttalelse brukes ofte som en form for hersketeknikk, og har ingen verdi som beklagelse. En flink sjef, som kanskje ikke var klar over at dette foregikk, ville sagt: «Jeg er veldig lei meg for at dette har skjedd. Slik skal det ikke være. Jeg skal sørge for at dette ikke fortsetter. Jeg beklager.»

Hovedpoenget med å si unnskyld er jo nettopp at du viser medfølelse for den som har blitt krenket. Ved å vise at du lytter, er medfølende og oppriktig lei deg for det som har blitt galt, føler offeret seg sett og forstått, og kan legge saken bak seg. Det skjer en forsoning.

Hvis folk hadde forstått hvor lett konflikter og problemer hadde forduftet om folk bare kunne bli flinkere til å si ordentlig unnskyld, så hadde livet vært lettere for alle.

Det ligger stor menneskelig styrke i å kunne legge seg flat og si unnskyld når man har dummet seg ut. Man fremstår sterk når man innrømmer feil. Og man blir møtt med respekt, fordi man vet at slike mennesker er til å stole på. I tillegg er det en god følelse å kjenne at man har gjort opp for seg.

Save

Save

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s