SORG av Anne Lise Boge

Posted: 12/11/2015 in Filosofi
Tags: , , , , ,

«Jeg stryker over din gyldne pels
men halen slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen over øyne som ikke ser.
Ditt gyldne hjerte har sluttet å slå,
– aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt, det er over nå.

Jeg legger mitt hode ned i mot ditt, og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før, aldri mer «oss to».
Som isende kulde inni meg,
kjenner jeg noe dør med deg.

Jeg må reise meg, sier de – jeg går mot en dør.
Der ute går livet som før
– jeg snur meg – du ligger så livløs og stille
Du kan ikke komme, selv om du ville
– skriket vil ut men jeg lukker min munn.
Hvem var det som sa: BARE EN HUND…..»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s