Hvorfor har syriske flyktninger så mye penger?

Posted: 16/09/2015 in Filosofi

Syria:
I juli 2011 brøt det ut full borgerkrig i Syria. Inspirert av den arabiske våren, krevde befolkningen demokratiske valg og diktatoren Bashar al-Assads avgang. Men det fredelige, folkelige opprøret utviklet seg snart til å bli blodig. Assad-regimet gikk til angrep mot sitt eget folk med flybombinger mot sivile, giftgass og henrettelser. Siden den gang har landet eksplodert i sekterisk vold. Mens Assads regjering bomber sivilbefolkningen, gjorde den terrororganisasjonen IS enorme fremskritt på kort tid i 2014. Et selverklært islamsk kalifat ble opprettet, et terrorregime der sivilbefolkningen fanget i de erobrede områdene, er blitt utsatt for massemord og voldtekter. Kvinner under IS holdes som sexslaver.
Den over fire år lange borgerkrigen har kostet minst 230.000 mennesker livet. 7,6 millioner syrere er internt fordrevne. Over fire millioner mennesker er drevet på flukt ut av Syria. To millioner av disse er barn.  (VG)

Hvorfor har syriske flyktninger så mye penger?
(Jeg tillater meg å dele dette blogginnlegget fra CasaKaos som forklarer hvorfor noen syriske flyktninger har så mye penger.)
Lykkejegere, ropes det om. Det er ikke synd på de flyktningene som kommer seg helt opp hit til oss. Det er kun de med penger som kommer hit. Og de er bare lykkejegere. De har iPhone og fine klær. De har det egentlig bra, men vil ha det enda bedre.

Hvorfor har mange av de syriske flyktningene penger?
Fordi før krigen brøt ut i Syria, var store deler av landet rimelig velfungerende. Mange hadde gode jobber, bodde i gode hus, hadde fine klær og grei økonomi. Akkurat som deg og meg. Folk levde sine liv med jobb, skole, lekser, middag, venner, tv og iPhone.

Så ble det borgerkrig. Og med krigen fulgte bombing, voldtekter, tortur, lemlesting og drap.

Folk fikk husene sine bombet sønder og sammen. Folk mistet familiemedlemmene sine. Folk mistet sine barn, sine ektefeller, sine foreldre.

Folk flyktet.
Noen av flyktningene var fattige og vanskeligstilte. Andre hadde grei økonomi.
Noen av flyktningene har klart å komme helt opp hit til oss. Noen av dem har klart det nettopp fordi de hadde greit med penger i Syria.

Betyr det at vi ikke skal ta imot dem?
Selv om disse menneskene har penger og ressurser, er de like redd for sitt liv, for sine barn og for sin familie som de som ikke har penger.

Si at det bryter ut krig her i Norge. Og du og jeg må flykte nedover Europa. Tenk at huset ditt bombes, familien din blir splittet og livet ditt blir snudd fullstendig på hodet. Du vet at hvis du blir igjen i Norge, vil du dø. Dine barn vil også dø.

Du har både penger, fine klær og iPhone. Tenk om landene du søker tilflukt hos, spytter deg i trynet og ber deg dra tilbake til Norge for du har tydeligvis flust av penger og er bare en lykkejeger.

Jeg syns egentlig det er litt rart at så mange klager over at noen av flyktningene er ressurssterke. Hva med i stedet å snu det på hodet, og tenke at de kan bli en stor ressurs for landet vårt.

Er det sånn at dere som klager over lykkejegerne, bare vil ta imot fattige og uføre flyktninger? For jeg har ikke akkurat fått inntrykk av det heller.

Det viktigste for meg at de som kommer hit oppriktig trenger vår beskyttelse. At de har blitt jaget på flukt av en grusom krig. Det spiller ikke så stor rolle for meg hvilket liv de levde i Syria før de dro.

De som kommer hit til Norge er heldige. Det er det ingen tvil om. Men ikke bruk det mot dem. Det er lov å være velfungerende.

—————————————————-
En av kommentarene som forklarer dette ytterligere:

«En av grunnene til at mange av dem har mobiltelefoner (og da i særdeleshet smart-telefoner) har ingenting med at de hverken er velstående eller rike å gjøre, det er rett og slett fordi det er en livline på reisen opp igjennom Europa. Med en smart-telefon har de tilgang til facebook (som er fullstappet med lukkede grupper hvor flyktningene orienterer hverandre om hvilke grenser er åpne, hvor er det kontroll, hvor kan man sove, hvem befinner seg hvor og så videre og så videre. De har tilgang til google maps, google translate, de kan kjøpe billetter og overføre penger, de kan ringe familie og fortelle hvor de er på vei, og når de ankommer. Disse telefonene er uvurderlige i den situasjonen de er i. Hvis jeg måtte flykte hals over hodet og kun kunne grafse med meg mer eller mindre det jeg hadde innen rekkevidde, hadde mobiltelefonen helt klart vært et førstevalg. Den er hele livet for de fleste av oss, også for flyktninger.

En annen ting er at mange kommenterer at det ofte kun er unge menn som kommer. Hvilket i og for seg også er riktig, og grunnen til dette er at de er bedre rustet til en slik flukt enn hva unge kvinner og barn eller eldre er. Hvilket leder oss videre til neste punkt, hvorfor kommer de hele veien hit til nord-Europa? Og hvorfor vil de helst ikke være i Norge eller Danmark? Enkelt, søker man asyl i Danmark tar det minimum 12 til 16 måneder før man kan søke om familiegjenforening. Noe av det samme i Norge, men i Sverige kan man søke umiddelbart. Derfor kommer unge friske menn til Sverige for å søke asyl – de klarer turen hurtig og effektivt – og kan dermed søke om å familien opp til seg så godt som med det samme. Hvilket er bedre for både de unge mennene OG deres familier.

Nå kommer det selvfølgelig også familier, og de er som regel i en slik situasjon at de ikke har noe valg. De har ingenting og er nødt til å flykte sammen.

«Jammen, hvorfor blir de ikke i Tyrkia da?» spør mange. «De er jo trygge der». Joda, de er det, men hvis man selv bodde i f.eks Oslo og det brøt ut krig med Sverige, hvor ville man da selv flykte? Til Danmark hvor man kunne bo i en leir sammen med 1,5 millioner andre, innelukket på et begrenset område uten mulighet for hverken å jobbe, la barna komme i skole, eller på andre måter «komme seg videre i livet»? Eller ville man velge å kanskje komme seg noe lenger? Til et land hvor man ikke behøvde å bare gå på tomgang, men faktisk kunne bidra, jobbe og leve et så naturlig liv som mulig? Jeg vet i hvertfall hva jeg hadde valgt.

Hvor vet jeg så dette fra? Enkelt – jeg har snakket med dem. Stilt dem spørsmålene og fått ærlige svar. Selvfølgelig finnes det nok lykkejegere blant dem, men de tror jeg faktisk er i fåtall …»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s