Alle mennesker har en eller annen gang opplevd å være redd. Det er en vond følelse som kan sette deg ut av spill.  Det er vanskelig å skrive generelt om angst, fordi alt er avhengig av hvorfor/hvordan den oppstod og hvordan den virker på hver enkelt. Det finnes mange typer redsler, og jeg skal prøve å forklare forskjellen etter egne erfaringer og hva jeg selv har funnet ut av.
ID-100182979
Kroppens respons på frykt
Når man blir redd sender hodet ut stresshormoner i mer eller mindre mengder. Det er det sympatiske nervesystemet som mobiliserer til dette. Det høres ikke så sympatisk ut, men «sympatien i det» at det skal hjelpe deg til å overleve en fare f.eks ved at du løper fra det som er skremmende, eller at du går til angrep når noen truer deg. Etter dette er over, så slår det parasympatiske (beroligende) nervesystemet inn, og du kjenner at kroppen hviler igjen. Det er mangfoldige grunner til at man opplever og sliter med frykt og angst/depresjon. Det kan oppstå pga situasjonsbetingede farer utenfor kroppen (når du f.eks er et offer for voldtekt, drapstrussel, ran, overfall, mobbing, mishandling, vanskjøtsel, blir hjelpesløst forlatt, ikke blir hørt eller trodd, blir presset) eller pga ting i kroppen som f.eks forgiftninger eller bivirkninger av medisiner (anti-depressiva, angstmedisin, sovemedisin etc.)

Panikk og post-traumatisk stress
En tøff situasjon, vil føre til en kraftig utskillelse av stresshormoner (adrenalin, kortison) og vil føre til 4 forskjellige måter kroppen din responderer på dette (fight, flight, freeze or fawn) = angrip, flykt, stivne eller flatlegge deg).  Når det gjelder de to siste responsene (freeze eller fawn/ stivne eller «flatlegge seg»), er dette siste utvei kroppen har. Du stivner fordi du ikke kan angripe faren du står overfor (fordi den er for stor for deg, eller at du er trengt oppi et hjørne og har ingen utvei). Fawn vil si at du er så redd at du flatlegger/ydmyker deg i frykt for konsekvensene som kommer når «angriperen» har all makt over deg. De to siste er nok de tøffeste fryktresponsene, fordi de ofte bygges opp i kroppen og setter seg fast som traumer. Kan man løpe fra det skumle, så vil man forbrenne adrenalinet og kroppen vil normalisere seg. Det samme skjer i en slåsskamp – du taper eller vinner og kroppen normaliserer deg. De to siste responsene har ikke disse «ventilene» og dermed blir det vanskelig for kroppen å normalisere seg igjen, og du kan slite i lang tid etterpå. Gjentatte stivne eller flatlegge seg-opplevelser kan gjøre deg kronisk syk. Man flatlegger seg f.eks i sammenhenger der man har voldelige foreldre eller foreldre som truer. Stivne-opplevelser kan være når du har panikk og ikke kan komme deg unna (Utøya-katastrofen, en voldtekt, et ran) . Slike episoder fører gjerne til noe som kalles post-traumatisk stress. Post-traumatisk stress er når kroppen i ettertid reagerer på ting som egentlig ikke er farlig, fordi kroppen «husker» episodene hver gang den blir minnet på noe som skjedde i den traumatiske situasjonen. En av de overlevende etter Utøya-hendelsen har fortalt at hun ikke takler å høre glass som blir knust, for da går sentralnervesystemet hennes «amok» og hodet sender ut så mye stresshormoner at hun får panikk. Kroppen husker at hun lå inni et av rommene på Utøya og var livredd for at vinduet skulle knuses, for da visste hun at gjerningsmannen kom til å drepe henne. Slike post-traumatiske stressresponser er vanskelige å leve med, fordi dette er automatiske responser som kroppen setter igang av seg selv, de oppstår spontant og du har minimalt sjanse for å stoppe dem. Det er det sympatiske nervesystemet som ikke har klart å normalisere seg enda. Det krever masse jobbing og hjelp og støtte å komme gjennom dette. Jeg har selv slitt veldig med post-traumatisk stress etter at jeg ble presset til noe som gjorde meg alvorlig syk. Jeg ble presset til å sitte i en situasjon som var uhåndterlig for meg i mange år. Jeg gikk rundt med kronisk stress og var for det meste av tiden ekstremt anspent. Det post- traumatiske resultatet av dette var enorm frykt for å bli forlatt, ikke bli hørt, tatt alvorlig etc. Jeg kan fremdeles få panikk for å bli forlatt på dårlige dager.

Nervøsitet
Nervøsitet er når man føler en uro i kroppen fordi noe er skummelt, f.eks kan det være når man skal ha eksamen og er redd for å stryke. Ofte kan en slik nervøsitet komme av at samfunnet, foreldre, lærere har skapt forventningene til deg er større enn det kroppen din kan takle. Du tror ikke du er god nok som menneske om det skjærer seg, og du har blitt innbilt at denne eksamen er livet eller døden for deg (noe den slettes ikke er). Noen presterer bedre om de er litt nervøse. Jeg selv presterer best når jeg er trygg og liker det jeg holder på med. Husk at det å stryke i et fag er ikke verdens undergang, selv om verden prøver å fortelle deg det.

Fobier
Fobier er når man er redd for en helt spesiell ting. Dette kan f.eks være frykt for slanger, frykt for å fly, frykt for å tale i store forsamlinger, frykt for sosiale sammenhenger. Veldig mange mennesker har sosial fobi, og for noen er det invalidiserende. Sosial fobi er nok en av grunnene til at det ofte drikkes store mengder alkohol i sosiale sammenhenger. Fobier kan oppstå hvis du har blitt skremt som barn («huggorm er farlige» etc). Når man er barn har man et enormt kreativt hode og man klarer ikke å skille mellom hvor farlig ting er. Man vet bare at de er farlige. Ofte arver man fobier av foreldrene. Hvis du har en mor som er redd for edderkopper, er det større sjanse for at du selv utvikler en fobi for dette.

Angst/panikk i forbindelse med avgiftning
En ting de færreste allmennpraktiserende leger og helsepersonell tar stilling til er de mentale reaksjonene som kan oppstå i en avgiftningsfase av medisiner/miljøgifter. Vi har hørt om narkomane som sliter med kraftige abstinenser, men det finnes en stor undergruppe som kan slite med de samme abstinensproblemene etter bruk av medisiner. F.eks folk som får enda større problemer med å sove etter å ha tatt sovemedisin over tid, folk som har gått på anti-depressiva og prøver å slutte men får uhåndterlige depresjon- og angstsymptomer og blir nevrotiske slik at de ikke orker å slutte med dem, avgiftning av angstmedisin kan gi så kraftig angst at de må over på andre medisiner. Det kan føre til en ond sirkel, og flere har store problemer med å komme over denne kneika og blir værende narkomane eller alkoholikere. Det viktigste er hvis man klarer å tenke at dette, selv om det kan ta tid, er en overgangsperiode. Kroppen vil alltid prøve å komme i balanse, og de enorme nedturene og svingningene kommer av at kroppen vil ha ut disse unaturlige stoffene som er i kroppen, og det tar tid for den å kompensere når medisinene er i omløp. Her forklares det hvorfor abstinensene oppstår.

Hva kan gjøre dagen bedre?
Når man opplever frykt/angst og den fremdeles sitter i kroppen er det flere ting som kan hjelpe. Det viktigste er at en person med angst selv kan føle på og bestemme hva som føles riktig for ham/henne. Er man full av angst er man gjerne så utslitt at jo mer hvile og søvn man kan få, jo bedre er det. Hvordan angsten oppstod avgjør ofte hva som er riktig for deg.
* Noen kan, når de selv føler seg klar til det, dra tilbake til det stedet som skapte panikken og dermed «sette på plass» nervesystemet, slik at man lærer kroppen at det ikke er farlig lengre.
* En god venn. Å si ifra til noen kan minske på angsten i kroppen, men dette må være personer de stoler på og som respekterer dem og som ikke nødvendigvis skal komme med hundre løsninger. Er man allerede i panikkangst, trenger man ofte bare å ha en person hos seg, som holder i hånda og er der. Ord som «jeg skal være her til dette er over» kan ha stor effekt. Unngå kommandoer som «gjør ditt og gjør datt» fordi dette vil ofte forverre panikken fordi problemet er at man er låst og ikke i stand til å utføre en eneste ting når man har panikk. En person som selv har hatt angst er ofte en stor ressurs i slike situasjoner, eller en person som er helt trygg og rolig og klarer å smitte roen sin over på deg. Det at noen følger med på deg og gir deg oppmerksomhet i form av å holde deg i hånda og ser deg kan hjelpe. Noen har så kraftig panikk at de ikke takler lyder, lys eller noe som helst av ytre påkjenninger, så skjerming er viktig. Har man panikk kan man gjøre ting som fra utenforstående virker veldig merkelig, men det er en grunn til at dette gjøres. Å diskutere/krangle med eller utøve press eller påtrengende motivasjon mot noen som har panikk, er veldig feil. Aldri bli sint på en person som har panikk – uansett, fordi dette vil forsterke angsten. Behold roen, lytt og vær der. Ikke tenk at du skal fikse noe. Bare gi av tiden din og gi oppmerksomhet til personen med angst.
* Meditasjon/musikk kan ha en beroligende effekt (se nederst)
* En psykolog kan gi deg hjelp ved at du kan få luftet de vonde opplevelsene og hjelpe deg til å se ting fra et annet perspektiv. Men hvis du føler at kjemien mellom deg og psykologen skurrer, så velg en annen i stedet for å fortsette. Noen psykologer vil ha kvikke resultater, men angst og fobier er noe som kan ta litt tid. De kan også forsvinne for å oppstå igjen, selv om det omtrent alltid er en eller annen ting som er forandret.
* Beroligende klassisk massasje kan gjøre godt for en kropp med angst, hvis du er klar for det.
* Ta notater. Skriv og noter hva som skjer i kroppen og hodet ditt. Angst er fryktelig forvirrende, og ting som vanligvis er  bagateller kan plutselig bli store problemer. Skriv ned dette og analyser det når du har overskudd til det hvis du føler behov for det. Men ikke press deg til noe, og hold deg unna folk som prøver å presse deg. Du er nå i en tid hvor du skal tenke på deg selv og ikke redde verden. Prøv å få hjelp til praktiske oppgaver og gjør hverdagen så enkel som mulig. Legg lista veldig lavt for det er naturlig at energien din er på et minimum.
* Klarer du å ta en tur til å sitte i naturen eller ved sjøen, er det fint. Har du et sted du kan grave i jorda og holde på med planter, er det veldig bra. Alt som kan «jorde» deg er bra. Vær så god mot deg selv du kan i denne perioden. Vær gjerne egoistisk og tenk på deg selv mest. Si nei når du er for sliten.
* Å fortelle om det. Mange folk har eller har hatt angst, men de færreste tør å være åpen om det. Klarer du likevel å være åpen om det til gode mennesker, så vil du ofte møte en strøm av sympati og at noen forteller at de sliter med det samme.
* Unngå sosiale medier. Facebook og slike enorme skrytegreier hvor 500 venner du egentlig ikke kjenner skal fortelle deg alt om hva de mener om ting og tang kan være greit å holde seg unna på de verste angstdagene. Du vil ofte være altfor sensitiv og ikke i stand til å skyve bort uviktige ting. Og det at du får trøkket opp i trynet at alle rundt deg har det fantastisk (har de egentlig det?), kan gi deg enda mer angst og følelsen av ensomhet kan bli enda større. Du levde før Facebook ble til og du går ikke glipp av noe ved å holde deg unna. Tro meg. DU er viktig nå. Og en håndfull gode venner.

Musikk/meditasjon:
Rolig musikk som varer og varer:
https://www.youtube.com/watch?v=eBsW9SxCcwg

Min favoritt angstdemper. Denne er så rolig at jeg hører på den til jeg kjeder meg eller sovner:
https://www.youtube.com/watch?v=dOEvKulq2sY

Lyd av regn, hvis du er en av dem som blir rolige av det. Denne sovner jeg ofte til:
https://www.youtube.com/watch?v=s_2FDRtFOAw

Tankestop – guidet meditasjon på dansk:
https://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=zzVfBNZbWbo#t=230

Hvis du mister motet og troen på deg selv, så husk på dette:

1980595_10153844794670282_831153573_n
Og når du trenger noen hos deg og ikke klarer å forklare alt, så kanskje du kan vise dem dette:

cute-sad-boy-friend-nest-help

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s