Alle mennesker har en eller annen gang opplevd å være redd. Det er en vond følelse, og den kan sette deg ut av spill.  Det er vanskelig å skrive generelt om angst, fordi alt er avhengig av hvorfor/hvordan den oppstod og hvordan den virker på hver enkelt.
ID-100182979
Kroppens respons på frykt
Når du står ovenfor en skummel situasjon, går det signaler fra korppen din om at hodet ditt skal sende ut stresshormoner. Det er det sympatiske nervesystemet som mobiliserer til dette. Det høres ikke så sympatisk ut, men «sympatien i det» ligger i at du skal ha større sjanse til å overleve en fare, f.eks ved at du løper fra det som er skremmende, eller at du går til angrep mot det som truer deg. Etter faren er over slår det parasympatiske (beroligende) nervesystemet inn, og du kjenner at kroppen hviler igjen. Det finnes mange grunner til at man opplever frykt og angst/depresjon. Det kan oppstå pga situasjonsbetingede farer utenfor kroppen, f.eks når du står overfor vanskelige situasjoner der du føler deg maktesløs. Dette kan være mye forskjellig, som f.eks en voldtekt, drapstrussel, ran, overfall, mobbing, mishandling, vanskjøtsel, blir hjelpesløst forlatt, ikke blir hørt eller trodd, blir presset. Men det kan også komme av forgiftninger eller bivirkninger av medisiner (anti-depressiva, angstmedisin, sovemedisin etc.)

Panikk og post-traumatisk stress
En farlig situasjon, vil føre til en kraftig utskillelse av stresshormoner (adrenalin, kortison). Man regner at kroppen responderer på dette på fire forskjellige måter:

    • fight (angrip faren)
    • flight (løp fra faren)
    • freeze (stå helt stille, så skjer det kanskje ikke noe)
    • fawn (flatlegg deg, så «angriperen» ikke ser deg/opplever deg som en trussel)

De to siste responsene, brukes kroppen når de to først ikke kan benyttes:
Freeze – du stivner fordi du ikke kan angripe faren du står overfor (fordi den er for stor for deg, eller at du er trengt oppi et hjørne og har ingen utvei).
Fawn – du er så redd at du flatlegger/ydmyker deg i frykt for konsekvensene som kommer når «angriperen» har all makt over deg. De siste er de verste fryktresponsene, fordi du i disse tilfellene
ikke har sjans til å kontrollere noe selv. Slike fryktresponser setter seg gjerne fast som traumer. Kan man løpe fra det skumle, eller slå tilbake i en slåsskamp, så er dette med på å gjøre deg mindre maktesløs. Å angripe eller løpe fra faren er en «ventil» kroppen bruker til å forsvare seg. De to siste responsene har ikke noen «ventiler».

En situasjon som fører til «freeze response» er f.eks der man har voldelige foreldre eller foreldre som truer og skremmer deg. Du var kanskje for liten til å sette deg til motverge og ikke hadde du sjans til å løpe fra situasjonen. Fawn-response er en fullstendig

En av de overlevende etter Utøya-hendelsen har fortalt at hun ikke takler å høre glass som blir knust, for da går sentralnervesystemet hennes «amok» og hodet sender ut så mye stresshormoner at hun får panikk. Kroppen husker at hun lå inni et av rommene på Utøya og var livredd for at vinduet skulle knuses, for da visste hun at gjerningsmannen kom til å drepe henne.
Derfor oppleves situasjonen enda mer truende. Når kroppen ikke klarer å normalisere seg etter at situasjonen er over og du egentlig er trygg, vil du ofte oppleve at situasjonen har blitt traumatisk, og du kan oppleve ‘triggere’ i ettertid som kan sette kroppen inn i så mye angst som du opplevde da du var i situasjonen. Dette fører til en post-traumatisk stresslidelse.Slike post-traumatiske stressresponser er vanskelige å leve med, fordi dette er automatiske responser som kroppen setter igang av seg selv, de oppstår spontant og du har minimalt sjanse for å stoppe dem.

Nervøsitet
Nervøsitet er når man føler en uro i kroppen fordi noe er skummelt, f.eks kan det være når man skal ha eksamen og er redd for å stryke. Ofte kan en slik nervøsitet komme av at samfunnet, foreldre, lærere har skapt store forventningene til deg. Du har kanskje blitt innbilt at eksamen du skal opp til, betyr liv eller død for deg. Noen presterer bedre om de er litt nervøse. Jeg selv presterer best når jeg er trygg og liker det jeg holder på med. Husk at det å stryke i et fag er ikke verdens undergang, selv om verden prøver å fortelle deg det.

Fobier
Fobier er når man er redd for en helt spesiell ting. Dette kan f.eks være frykt for slanger, frykt for å fly, frykt for å tale i store forsamlinger, frykt for sosiale sammenhenger. Veldig mange mennesker har sosial fobi, og for noen er det invalidiserende. Sosial fobi kan gjerne føre til at det drikkes store mengder alkohol i sosiale sammenhenger. Fobier kan oppstå hvis du har blitt skremt som barn («huggorm er farlige» etc). Når man er barn har man et enormt kreativt hode og man klarer ikke å skille mellom hvor farlig ting er. Man vet bare at de er farlige. Ofte arver man fobier av foreldrene. Hvis du har en mor som er redd for edderkopper, er det større sjanse for at du selv utvikler en fobi for dette.

Angst/panikk i forbindelse med avgiftning
Helsepersonell har ikke tatt nok hensyn til de kroppslige reaksjonene som kan oppstå i en avgiftningsfase av medisiner/miljøgifter. Vi har hørt om narkomane som får abstinenser, men det finnes en stor undergruppe som kan slite med de samme abstinensproblemene etter bruk av medisiner. Beroligende medisiner, sovemedisiner, smertestillende og anti-depressiva kan gi så store problemer når man prøver å slutte med dem at man blir nevrotisk. Man prøver å temme angsten ved å bruke andre medisiner igjen. Det fører ofte til en vond sirkel, og flere har store problemer med å komme over denne kneika. I USA er det nå flere narkomane som bruker piller enn narkotika. Mange av dem rørte aldri narkotika tidligere, men de ble avhengig pga at de fikk medisiner etter f.eks operasjoner/ulykker. Kroppen vil alltid prøve å komme i balanse, og de enorme nedturene og svingningene kommer av at kroppen vil ha ut disse unaturlige stoffene som er i kroppen, og det tar tid for den å kompensere når medisinene er i omløp. Her forklares det hvorfor abstinensene oppstår.

Hva kan gjøre dagen bedre?
Når du opplever angst, er det flere ting som kan hjelpe. Det viktigste er at du selv kan føle på hvor grensene dine går. Angst stjeler krefter og i tillegg gjør mangel på søvn, dårlig søvn, mareritt etc at du er i underskudd på energi. Har du fullblåst panikk er kan det værevanskelig å gjøre noe som helst, fordi kroppen har gått i lås. Klarer du å tenke på at det som skjer er at kroppen prøver å gi slipp på noe? Klarer du å si dette til deg selv: «Ok, kom igjen. La disse følelsene komme. Jeg motsetter meg dem ikke. Jeg vet at det går over.»?
Av egne erfaringer vet jeg at dette er veldig skummelt og vanskelig. Midt i panikken er den største trusselen at det skal bli enda verre eller at det ikke går over. Men det gjør det. Hvis du klarer å la det komme, uten å holde igjen, så vil du med tiden kjenne at angsten også slipper taket. De fleste opplever at angsten blir svakere hvis man klarer å ikke motsette seg den. Når du er redd pga angst men ikke helt låst, kan kanskje dette hjelpe deg:

      • Vær god mot deg selv. Du er nå i en tid hvor du skal tenke på deg selv og ikke prøve å redde verden. Se om du kan få hjelp til praktiske oppgaver og gjør hverdagen så enkel som mulig. Legg lista lavt, for det er naturlig at energien din er på et minimum.
      • En god venn. Å si ifra til noen man stoler på, kan minske på angsten i kroppen. Det er viktig at denne vennen respekterer deg, og er der for deg uten å komme med «løsninger». Er man allerede i angstmodus, kan det være godt å ha noen hos deg, som holder deg i hånda. Ord som «jeg skal være her til dette er over» og «jeg passer på deg» kan ha stor effekt. En person som selv har hatt angst er ofte en god ressurs. Det samme er en person som er trygg, rolig og tilstede for deg, som kan bre roen sin over på deg. (Unngå mennesker som har ‘enkle’ løsninger på ting, som skal diskutere eller kommandere, bli sinte etc. Du vet hva jeg mener. :))
      • Skjerming: Hvis du har panikk kan du reagere dårlig på lyder, sterkt lys, lukter eller andre stimuli. Dette er fordi kroppen din allerede er overstimulert. Skjerm deg når du trenger det.
      • Meditasjon/musikk kan ha en beroligende effekt (se nederst). Det samme kan et varmt bad.
      • En psykolog kan gi deg hjelp ved at du kan få luftet ut vonde opplevelser. Å få snakket ut om hva du føler, hvilke triggere du har og kanskje få se ting fra et annet perspektiv, kan ha hjelp. (Hvis du føler at kjemien mellom deg og psykologen skurrer, så velg en annen i stedet for å fortsette. Noen psykologer vil ha kvikke resultater, men angst og fobier er noe som kan ta litt tid.
      • Beroligende klassisk massasje kan gjøre godt for en kropp med angst, hvis du er klar for det. Det er mange som har angst, som ikke klarer berøring.
      • Ta notater. Når du har angst, opplever du gjerne at hele kroppen og hodet er i full krig. Det er så mye støy at du ikke klarer å konsentrere deg. Skrekkbilder og tanker fyker gjennom hodet og du mister grepet på deg selv. Hvis du klarer å skrive og notere hva som skjer i kroppen og hodet ditt, er det en måte å sette ting på plass.
      • Klarer du å gå en tur, sitte i naturen eller ved sjøen, er det fint. Har du et sted du kan grave i jorda og holde på med planter, er det veldig bra. Alt som kan «jorde» deg er bra. Vær så god mot deg selv du kan i denne perioden. Vær gjerne egoistisk og tenk på deg selv mest. Si nei når du er for sliten.
      • Å fortelle om det. Mange folk har eller har hatt angst, men de færreste tør å være åpen om det. Klarer du likevel å være åpen om det til mennesker du stoler på, så vil du ofte møte en strøm av sympati. Mange har opplevd angst en eller flere ganger i løpet av livet.
      • Du kan, når du selv føler seg klar til det, dra tilbake til det stedet som skapte panikken og dermed «sette på plass» nervesystemet, slik at man lærer kroppen at det ikke er farlig lengre.
      • Unngå sosiale medier? Facebook og slike arenaer hvor 500 venner du egentlig ikke kjenner forteller deg alt mellom himmel og jord, kan være greit å unngå hvis du er overstimulert. Det er vanskelig å være sensitiv og samtidig skulle kunne sortere et virr-varr av informasjon. De færreste skriver om vanskelige ting på Facebook, og en følelse av at du sitter med angst og fortvilelse mens andre danser på roser, kan forsterke ensomhetsfølelsen. Du levde før Facebook ble til, og du går ikke glipp av noe ved å holde deg unna. Tro meg. DU er viktig nå. Og en håndfull gode venner.

Musikk/meditasjon:
Rolig musikk:
https://www.youtube.com/watch?v=eBsW9SxCcwg

Hvis lyden av regn gjør deg rolig, er denne fin:
https://www.youtube.com/watch?v=s_2FDRtFOAw

Tankestop – guidet meditasjon på dansk:
https://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=zzVfBNZbWbo#t=230

 

1980595_10153844794670282_831153573_n

cute-sad-boy-friend-nest-help

Save

Save

Advertisements
Kommentarer
  1. Veldig fint å lese. Jeg gjenkjenner mye her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s